Dagbladet
Dagbladets lokaler i Havnelageret (Langkaia 1) i Oslo[1]
Type		Dagsavis
Format		Tabloid
Grunnlagt		1869
Pris		15 kroner mandag til torsdag, 20 kroner fredag, lørdag og søndag (+ kr.5 ved dørsalg)
Eiere		Jens P. Heyerdahl
Ansvarlig redaktør		John Arne Markussen
Språk		norsk
Politisk		Radikal/kulturradikal, sosialliberal
Opplag		98 130 (2010)
Hovedkvarter		Havnelageret (Langkaia 1) Oslo[1]
Hjemmeside		http://www.dagbladet.no

Dagbladet er en norsk dagsavis, grunnlagt i 1869, i mange år kjent som den fremste, norske radikale kulturavis. Den utkommer i Oslo og har tilhold i Havnelageret (Langkaia 1) ved den nye Operaen i Oslo.^[1] Ansvarlig redaktør er John Arne Markussen. Avisen gikk over til tabloidformat i 1983. Dagbladet var i mange år Norges tredje største avis målt etter opplag, etter Aftenpostens morgenutgave og VG. I 2009 gikk Aftenpostens aftenutgave også forbi Dagbladet.

På tross av at de to avisene har forskjellig profil på enkelte områder, ansees i dag VG for å være Dagbladets hovedkonkurrent.

  Nettutgave

Dagbladet.no ble den første rikdekkende nyhetsavisen som lanserte egen nettutgave, 8. mars 1995. Det er blant Norges største nettsteder, med 3,6 millioner unike brukere i måneden.^[2]

  Historie

  Dagbladet 2. januar 1905.

Avisen ble grunnlagt i 1869 av Anthon Bang, med Hagbard Emanuel Berner som avisens første redaktør. Første utgave kom ut 2. januar. I Bangs subskripsjonsinnbydelse heter det:

	Vi ønsker et nytt frisinnet Dagbladet i overensstemmelse med Grunnlovens ånd, et sant demokratisk blad hvor det er anledning til fritt å uttale seg uten persons anseelse – men uten personligheter – ene og alene søkende det rette i fedrelandets interesse, skrevet i en anstendig tone og i et forståelig sprog for både leg og lærd.
–[trenger referanse]

Historisk sett var avisen hovedorgan for partiet Venstre fra 1884. En større uavhengighet kom gradvis fra begynnelsen av 1970-tallet, før det endelige bruddet fra tilværelsen som partiorgan fulgte i 1977.^[3]

Med ansettelsen av John Arne Markussen i 2011 som den sjette redaktøren fra egne rekker siden 2000, markerte avisen en fortsettelse av den redaksjonelle linjen som bremset det store opplagsfallet og den dramatiske inntektsvikten det siste tiåret. Den stø kursen som beviselig har nyttet er en fortsatt satsing på en rendyrket tabloidavis med nyheter, underholdning og nyttestoff («Dagbladet hjelper deg»). Fornyelser skal være forsiktige, og håpes settes på digital betaling på nettplater og lignende.^[4]

  Dagbladet under andre verdenskrig

Dagbladet har en todelt okkupasjonshistorie under andre verdenskrig. Avisen ble utgitt frem til april 1943 mens trykkeriet og teknisk avdeling var intakt helt til krigens slutt.

Dagbladet hadde i årene før krigen vært frittalende og tydelig i sitt språk mot Hitler-Tyskland og det fascistiske Italia. Under okkupasjonen ble avisen og dens skribenter utsatt for nidkjær overvåking, sensur, pålegg, bøter og trusler.

Dagbladets redaksjon ønsket å vise at de ikke hadde endret grunnleggende holdninger selv om en politisk profilering for Venstre nå var forbudt. Avisen og dens medarbeidere dyrket derfor antydningens kunst, slik mange aviser gjorde i disse årene. Mellom linjene kunne en lese hva meningen var; f.eks. hadde Johan Borgens petiter i Dagbladet, under signaturen Mumle Gåsegg, et velutviklet kodespråk.

Sjefredaktør Einar Skavlan prøvde å motstå påbudte formuleringer i lederspalter, men ble overprøvet. Fire fra styret og en rekke medarbeidere fra redaksjonen ble arrestert, noen ble satt på Grini og andre ble sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland.

Avisen ble forsøkt stoppet av styret flere ganger, og da det nazistiske Pressedirektoratet ville slå sammen avisene Dagbladet, Morgenbladet og Norges Handels- og Sjøfartstidende til én avis, lyktes de. Dette utløste kraftige protester. Morgenbladet og Dagbladet måtte gå inn i april 1943, og Sjøfarten fortsatte som selvstendig ukeavis.

Dagbladet hadde stiftet A/S Avistrykkeriet, og dette holdt avisens tekniske avdeling i gang fra april 1943 til 7. mai 1945. Dette selskapet utførte store trykkeoppdrag for okkupasjonsmakten, noe som skulle vise seg som en vanskelig dobbeltrolle da rettsoppgjøret kom. Siden avisens produksjonsutstyr var intakt, kunne avisen på ny gå i trykken allerede 14. mai 1945. De personlige og sivile omkostninger som denne trykkeberedskap medførte under rettsoppgjøret, for dem hadde hatt i oppdrag å holde trykkeriet parat for Dagbladets redaksjon, omtaler Arne Skouen i sine memoarer En journalists erindringer som et av de mindre stolte øyeblikk i Dagbladets historie.

  Magasinet

Dagbladet var den første av de store norske aviser som lanserte et eget feature-bilag. Dette skjedde med lørdagsbilaget Magasinet i 1999, og senere har en rekke andre større og mindre aviser fulgt etter. Blant de viktigste er VG Helg og Aftenpostens relansering av A-magasinet (som i virkeligheten var det første, norske feature-bilag gjennom et utall år, til det ble nedlagt som utidsmessig, kun få år før Dagbladet lanserte sitt Magasinet). Lørdagsutgaven av Dagbladet, med Magasinet, er den utgaven i uka som har høyest salgstall for avisen.

  Fredag

Fredag er et ungdomsmagasin som kommer ut hver fredag som et bilag til Dagbladet. Målgruppen er unge mellom 15 og 35 år. De viktigste stoffområdene er musikk, uteliv, film, reiseliv, mote, teknologi, spill, sex og ungdomskultur. Redaksjonell leder i bilaget er Sigrid Hvidsten (per april 2009). Fredag gjennomgikk en totalomfattende redesign i mars 2009.

  Søndagsavisen

Dagbladet overrasket andre aviser da de 26. august 1990 lanserte avisutgave på søndager og dermed kom ut på alle ukens dager. Søndag 6. desember 2009 la Dagbladet om formatet på nyhetsdelen av søndagsavisen til å være det samme som magasindelen.^[5]

  Tore Tønne-saken

Særlig Dagbladet ble etter Tore Tønnes selvmord i 2002 kritisert av Norsk Presseforbunds granskningskommisjon for at avisens journalistikk var for overdimensjonert, personfokusert og delvis preget av manglende presisjon og nøyaktighet. Dagbladets egen granskningskommisjon i Tønne-saken konkluderte med at «mengde, presentasjon, billedbruk og typografi var i overensstemmelse med slik Dagbladet ønsker å fremstå i en løpende nyhetssak».^[6]

  Schjenken-saken

I 2011 ble ambulansesjåfør Erik Schjenken tilkjent en oppreisning på en million kroner av Oslo tingrett. Dommen konkluderer med at Dagbladet trykket flere rettsstridige ærekrenkelser. Bakgrunnen for dommen er flere utsagn som sto på trykk i Dagbladet i 2007 i forbindelse med den såkalte ambulansesaken der Ali Farah ble slått ned i Sofienbergparken og ikke fikk transport i ambulanse fra stedet.

  Carsten Thomassen

Dagblad-journalisten Carsten Thomassen var en av flere norske journalister og fotografer som var med på den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støres besøk i Afghanistan i januar 2008. Thomassen og en ansatt i Utenriksdepartementet ble skutt på av en terrorist kledd i politiuniform^[7] da de kom ut av heisen på hotellet. De to norske ble fraktet videre til et tsjekkisk ISAF-feltsykehus i Kabul,^[8] der Thomassen døde senere på operasjonsbordet, som følge av skuddskadene han fikk.^[9]

  Flytting til Havnelageret

Dagbladet.no flyttet 2. mai 2008 ut av Akersgata 49, til Havnelageret i Oslo, der nettavisens redaksjon og papirutgavens redaksjon ble samlokalisert. Resten av avisas avdelinger flyttet 13. mai 2008. Cappelen Damm overtok lokalene i Akersgata 49 i mars 2009.^[1]

  Politikk

I Dagbladets leder 10. september 2011, slo avisen fast sin holdning mot Fremskrittspartiet: «Helt siden Anders Langes Parti ble stiftet på Saga kino i Oslo i 1973, har denne avis vært en aktiv motstander av partiet, politikken og alt dets vesen.»^[10]

  Redaktører

• John Arne Markussen 3. november 2011 – nå
• Lars Helle 14. mai 2010–3. november 2011
• Lars Helle (konstituert) 21. januar 2010–14. mai 2010
• Anne Aasheim 14. august 2006–21. januar 2010
• Lars Helle (konstituert) 8. mars–14. august 2006
• Thor Gjermund Eriksen 2003–14. august 2006
• John Olav Egeland 2000–2003
• Harald Stanghelle 1995–2000
• Bjørn Simensen 1990–1995
• Jahn Otto Johansen 1977–1984 (sammen med Arve Solstad)
• Arve Solstad 1973–1990
• Roald Storsletten 1959–1980
• Helge Seip 1954–1965
• Gunnar Larsen 1954–1958
• Einar Skavlan 1945–1954
• Birger H. Andersen 1940–1943
• Einar Skavlan 1930–1940
• Olav Røgeberg 1928–1929
• Bernt A. Nissen 1928–1930
• Einar Skavlan 1915–1928
• Hans C. Volckmar 1907–1915
• Olaf Thommesen 1902–1907
• Anton Th. Omholt 1899–1902
• Harald Kristoffersen 1898–1899
• Lars Holst 1883–1898
• Samuel F. Bætzmann 1883
• Nicolai A. Grevstad 1880–1883
• Hagbard E. Berner 1869–1879
• Anthon Bang 1869
• Hagbard Emanuel Berner 1869

  Opplag

Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:^[11]

1980: 132 295 1981: 140 429 1982: 138 674 1983: 155 337 1984: 169 317 1985: 175 685 1986: 187 942 1987: 198 937 1988: 206 092 1989: 214 637 1990: 219 757 1991: 214 925 1992: 224 490 1993: 227 796 1994: 228 834 1995: 209 421

1996: 205 740 1997: 204 850 1998: 206 357 1999: 206 969 2000: 192 555 2001: 193 637 2002: 191 164 2003: 186 136 2004: 183 092 2005: 162 069 2006: 146 512 2007: 135 611 2008: 123 383 2009: 105 255 2010: 98 130 2011: 98 989

Utviklingen i Dagbladets nettoopplag

  Se også

• Liste over norske riksdekkende aviser
• DB Medialab
• FireFireTo
• Memo

  Referanser

  Eksterne lenker

• Dagbladet.no
• Småbilder av Dagbladets avissider
• Aftenposten: «Gir redaktører skylden for opplagsfall», 16. august 2010