Byste i marmor av Ptolemaios I fra 200-tallet f.Kr. Idenfisering er basert på portretter på mynter. I dag utstilt i Louvre, Paris.

Ptolemaios I Soter (Gresk: Πτολεμαῖος Σωτήρ, Ptolemaĩos Sōtḗr, norsk Ptoleimaios, ca 367–283 f.Kr.), Frelseren, var en makedonisk general under Alexander den store, og etterhvert regent over Egypt (323 - 283 f.Kr.) og grunnlegger av både det Ptolemeiske kongedømme og det Ptolemeiske dynasti. I 305/304 f.Kr. antok han tittelen farao.

Hans mor var Arsinoe av Makedonia, og, da hans far er ukjent, oppgir kilder fra antikken ham som enten sønn av Lagus, en makedonisk adelsmann fra Eordaea, eller som et uekte barn av Filip II av Makedonia, noe som i så fall ville innebære at han var Alexanders halvbror. Ptolemaios var en av Aleksander den stores mest betrodde generaler, og blant Aleksanders syv «livvakter». Han var noen få år eldre enn Alexander, og de var nære venner fra barndommen av.

Han spilte en viktig rolle i de senere felttogene til Aleksander i Afghanistan og India. Ved bryllupsfestivalen i Susa i 324 fikk Aleksander ham til å gifte seg med den persiske prinsessen Artakama, men hun blir aldri nevnt igjen. Da Aleksander døde i 323, satte Ptolemaios i gang gjenetableringen av imperiet i Babylon. Han ble så utnevnt til satrap av Egypt under den svake kongen Fillip Arrhidaeus og den unge Aleksander IV.

  Rivalisering og krig

Han tok sterk kontroll over provinsen umiddelbart ved å drepe Kleomenes, den økonomiske kontrolløren utnevnt av Aleksander, og la under seg Kyrenaika. Han fikk Aleksanders lik i besittelsen, som skulle bisettes med stor pomp og prakt av det imperielle styret i Makedonia, og plasserte det midlertidig i Memfis. Dette førte til åpen konfrontasjon mellom Ptolemaios og den imperielle regenten Perdikkas. Men Perdikkas ble myrdet i et forsøk på å invadere Egypt i 321. I de lange krigene mellom forskjellige diadoker som fulgte, var Ptolemaios' primære mål å sikre Egypt, det sekundære var å sikre kontroll i Kyrenaika, Kypros og Palestina. Hans første okkupasjon av Palestina var i 318, og han etablerte samtidig et protektorat over småkongene på Kypros. Da Antigonus, herre over Asia i 315 viste farlige ambisjoner, sluttet Ptolemaios seg til koalisjonen mot ham og evakuerte Palestina ved krigsutbruddet. I Kypros kjempet han mot tilhengerne av Antigonus og gjenerobret øya (313). Et opprør i Kyrene ble knust det samme året.

I 312 invaderte Ptolemaios og Seleukos, den flyktede satrapen av Babylonia, Palestina og beseiret Demetrius, sønnen til Antigonus, i slaget om Gaza. Igjen okkuperte han Palestina og evakuerte det igjen da Demetrius noen få måneder senere vant et slag over hans general og Antigonus gikk inn med makt i Syria. I 311 f.Kr ble en fredsavtale inngått mellom de kjempende, men kort tid etterpå ble kong Aleksander myrdet i Makedonia, noe som etterlot satrapen i Egypt som sin egen herre. Freden varte ikke lenge, og i 309 kommanderte Ptolemaio personlig en flåte som rev byene Lykia og Karia fra Antigonus og krysset så over til Hellas hvor han tok kontroll over Korint, Sikyon og Megara (308 f.Kr.). I 306 angrep en stor flåte under Demetrius Kypros, og Ptolemaios' bror Menelaus ble beseiret og fanget i det avgjørende slaget om Salamis. Det komplette tapet av Kupros fulgte.

Antigonus og Demetrius tok nå tittelen konge; Ptolemaios, i tillegg til Kassandros, Lysimakhos og Seleukos, svarte med å gjøre det samme. Vinteren 306 f.Kr. forsøkte Antigonus å følge opp seieren ved Kypros ved å invadere Egypt, men her var Ptolemaio sterk og lyktes i å holde grensene mot ham. Ptolemaios førte nå ikke flere kampanjer mot Antigonus over sjøen. Til rhoderne, beleiret av Demetrius (305/304), sendte han hjelp som vant ham guddommelig ære i Rhodos og kallenavnet Soter («frelser»). Da koalisjonen ble fornyet mot Antigonus i 302, sluttet Ptolemaio seg til og erobret Palestina for tredje gang mens Antigonus var opptatt med Lysimakhos i Lilleasia. Etter å ha hørt at Antigonus hadde vunnet en avgjørende seier, evakuerte han landet for tredje gang. Men da nyheter kom om at Antigonus hadde blitt beseiret og drept av Lysimakhos og Seleukos i slaget om Ipsos i 301, okkuperte han Palestina for fjerde gang.

De andre medlemmene i koalisjonen hadde gitt Palestina til Seleukos etter det som de regnet som Ptolemaios' desertering, og i de neste hundre årene ble spørsmålet om dets eierskap et tilbakevendende grunnlag for fiendskap mellom de seleukidiske og ptolemeiske dynastiene. Videre ser Ptolemaio ut til å ha blandet seg så lite som mulig i rivaliseringen mellom Lilleasia og Hellas. Han beholdt ikke sine områder i Hellas, men Kypros ble gjenerobret i 295/294 f.Kr. Kyrene ble endelig underlagt etter en serie med opprør i 300 og plassert under sin stesønn Magas.

  Etterfølger

I 285 abdiserte han til fordel for en av hans yngre sønner med Berenike, Ptolemaios II, som hadde vært medregent i tre år. Hans eldste legitime sønn, Ptolemaio Keraunos, hvis mor Eurydike, datter av Antipater, hadde blitt satt til side, flyktet til hoffet til Lysimakhos. Ptolemai I Soter døde i 283 i en alder av 84. Med sluhet og forsiktighet hadde han satt sammen et kompakt og velordnet rike i løpet av de femti årene med krig. Hans vennlighet og liberalitet hadde tiltrukket seg friflytende makedonske og greske soldatklasser til hans tjeneste. Men han overså heller ikke å gjøre seg til lags med de innfødte. Han var en ivrig beskytter av brev og grunnla det store biblioteket i Alexandria. Han skrev selv en fremstilling av Aleksanders kampanjer, kjennetegnet av dets rett på sak ærlighet og edruelighet, unntatt der hans egne handlinger var involvert, da han hadde en tendens til å overdrive sine egen viktighet til begivenhetene. Selv om fortellingen er tapt, var den en viktig kilde for den overlevende gjenfortellingen av Arrian av Nikomedia.

  Galleri

• 

  En sjelden mynt med Ptolemaios I, en påminner om hans suksessrike felttog med Alexander i India. Fors.: Ptolemaios i profil ved begynnelsen av hans styre. Baks.: Alexander triumferende på en stridsvogn trukket av elefanter.

• 

  Ptolemaiisk mynt med Alexander ikledd en enefants skalp, som ssymboliserer hans erobring av India.

• 

  Ptolemaios I gullstater med en kvadriga med elefanter, Kyrenaika.

  Eksterne lenker

• Ptolemaio Soter I at LacusCurtius — (Chapter II of E. R Bevans House of Ptolemy, 1923)
• Ptolemaio I (ved Egyptian Royal Genealogy, med oversikt over slekten)
• Ptolemaio I Soter
• Ptolemaios slektstre, men ikke nødvendigvis til å stole på
• Ptolemaio I Soters fremheving av seg selv i sin historie om Aleksander den Store